Jeg fikk min første dvergschnauzer 30. mai 1997 og jeg falt pladask fra første sekund. Jeg kalte nøstet mitt for Bounty (stamnavn Ambrose Bounty) og jeg var så heldig å få ha han til rett før han ble 8 år. Han døde allikevel så altfor tidlig av at han ble påkjørt. Han hadde et fantastisk lynne og var lidenskapelig og glad og han elsket å være med meg overalt. Han fikk alltid være med meg på bridge og når han så at jeg sminket meg, så gjorde han seg også klar og ga høylytt beskjed om at jeg måtte raske meg. Ikke sjelden måtte jeg gå et kvarter før tiden hehe.

Han lå alltid på fanget mitt når jeg så TV og om natten inntok han sengen min så fort han trodde jeg hadde sovnet. Da han var 6 år fikk vi huspusen Dennis og det tok sin tid før Bounty aksepterte han, men de ble gode venner og Dennis savnet Bounty fælt da han døde. Jeg trodde aldri jeg ville orke å få nye dyr i og med den grusomme sorgen når Bounty døde. Men det er prisen vi må betale for å ha våre firbente som elsker oss betingelsesløst.

Du er dypt savnet guttebassen min og jeg kommer aldri til å glemme deg